Da vi for flere år siden valgte å gravere Salme 40 i gifteringene våre, kjente vi at det var riktig og vi visste at det betydde noe... Men vi visste kanskje ikke hvor avgjørende disse ordene skulle bli – ikke bare hver for oss, men som selve limet i ekteskapet vårt.
Når vi ser tilbake i dag, ser vi ikke bare ord i en ring. Vi ser historien om Guds inngripen.
Den dype gjørma og det gamle mennesket.
Salme 40 starter i mørket: «Han drog meg opp av undergangens grav, opp av den dype gjørmen.»
Vi har alle vårt «gamle menneske» å bære på. Det er den delen av oss som styres av frykt, som reagerer ut fra gamle sår, og som prøver å finne bekreftelse og trygghet i egne prestasjoner eller i andre mennesker. Før vi virkelig møtte Herren - midt i dette dypet, bar vi kanskje med oss forventninger om at det var den andre som skulle "redde" oss eller fylle de tomrommene bare Gud kan fylle.
Men sannheten er at to mennesker i hver sin "gjørme" ikke kan dra hverandre opp. Vi trenger at Han bøyer seg ned til oss.
En ny sang, et nytt fokus
Det store skiftet skjedde da vi hver for oss fikk oppleve at Han satte våre føtter på klippen og la en ny sang i våre hjerter. Dette er ikke bare en sang vi synger på søndager; det er en helt ny måte å tenke og leve på.
Livet i Ånden betyr at jeg ikke lenger lever som en respons på frykt eller gamle mønstre.
Jeg lever i respons til Hvem Han er og hva Jesus har frelst meg fra og til.
Når vi begge har denne nye sangen i hjertet, skjer det noe med ekteskapet. Vi slutter å dømme hverandre ut fra svakheter, og begynner å se hverandre gjennom Guds nåde. Vi ser ikke lenger på hverandre med det "gamle menneskets" kritiske blikk, men med Åndens kjærlighet.
Å elske fra et uselvisk hjerte
Vi har lært at for å bygge en sann enhet, må vi først ha gitt oss selv fullt og helt til Jesus. Uten dette møtet med Frelseren, blir kjærligheten ofte preget av "hva får jeg?". Men med Kristus som fundament, endres spørsmålet til "hva kan jeg gi?".
Når vi lever i Ham, trenger vi ikke lenger å forsvare oss eller vinne diskusjoner for å føle oss trygge. Vår trygghet ligger på Klippen. Det gir oss frihet til å elske hverandre uselviskt, fordi vi allerede er fullkomment elsket av Gud.
Ringene som vitnesbyrd
I dag ser vi på graveringen i ringene våre med nye øyne. De minner oss om at vårt ekteskap ikke hviler på våre egne anstrengelser, men på Hans trofasthet.
Gud hentet oss ut, satte oss på stødig grunn, og lærte oss en ny sang. Og den vakreste harmonien oppstår når vi begge synger den samme sangen til Hans ære. Det livet vi nå lever i dette ekteskapet, det lever vi i Ham.
"Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt stødige. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud." – Salme 40, 3-4
Den dype gjørma og det gamle mennesket.
Salme 40 starter i mørket: «Han drog meg opp av undergangens grav, opp av den dype gjørmen.»
Vi har alle vårt «gamle menneske» å bære på. Det er den delen av oss som styres av frykt, som reagerer ut fra gamle sår, og som prøver å finne bekreftelse og trygghet i egne prestasjoner eller i andre mennesker. Før vi virkelig møtte Herren - midt i dette dypet, bar vi kanskje med oss forventninger om at det var den andre som skulle "redde" oss eller fylle de tomrommene bare Gud kan fylle.
Men sannheten er at to mennesker i hver sin "gjørme" ikke kan dra hverandre opp. Vi trenger at Han bøyer seg ned til oss.
En ny sang, et nytt fokus
Det store skiftet skjedde da vi hver for oss fikk oppleve at Han satte våre føtter på klippen og la en ny sang i våre hjerter. Dette er ikke bare en sang vi synger på søndager; det er en helt ny måte å tenke og leve på.
Livet i Ånden betyr at jeg ikke lenger lever som en respons på frykt eller gamle mønstre.
Jeg lever i respons til Hvem Han er og hva Jesus har frelst meg fra og til.
Når vi begge har denne nye sangen i hjertet, skjer det noe med ekteskapet. Vi slutter å dømme hverandre ut fra svakheter, og begynner å se hverandre gjennom Guds nåde. Vi ser ikke lenger på hverandre med det "gamle menneskets" kritiske blikk, men med Åndens kjærlighet.
Å elske fra et uselvisk hjerte
Vi har lært at for å bygge en sann enhet, må vi først ha gitt oss selv fullt og helt til Jesus. Uten dette møtet med Frelseren, blir kjærligheten ofte preget av "hva får jeg?". Men med Kristus som fundament, endres spørsmålet til "hva kan jeg gi?".
Når vi lever i Ham, trenger vi ikke lenger å forsvare oss eller vinne diskusjoner for å føle oss trygge. Vår trygghet ligger på Klippen. Det gir oss frihet til å elske hverandre uselviskt, fordi vi allerede er fullkomment elsket av Gud.
Ringene som vitnesbyrd
I dag ser vi på graveringen i ringene våre med nye øyne. De minner oss om at vårt ekteskap ikke hviler på våre egne anstrengelser, men på Hans trofasthet.
Gud hentet oss ut, satte oss på stødig grunn, og lærte oss en ny sang. Og den vakreste harmonien oppstår når vi begge synger den samme sangen til Hans ære. Det livet vi nå lever i dette ekteskapet, det lever vi i Ham.
"Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt stødige. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud." – Salme 40, 3-4
